nøytri.no

Jeg bestemte meg for å teste Chrome OS i julen 2021 . Jeg har siden brukt dette operativsystemet til det meste... For meg er det beste med Chrome OS at det er enkelt og intuitivt, og det er ultraraskt. Det starter opp på sekunder, og det er responsivt selv på eldre maskiner.  Sammenliknet med Windows og Linux-distrubusjoner som Debian eller Fedora, føles Chrome OS mer direkte og mindre plundrete. Sikkerheten i  Chrome OS virker temmelig god. Det har innebygde sikkerhetsfunksjoner som beskytter mot virus, malware og hacking, og lokale data blir kryptert. Jeg føler meg temmelig trygg på å bruke Chrome OS til å lagre personlige data og informasjon. Det er imidlertid noen begrensninger: Uten tilgang til Internett er Chrome OS ikke spesielt brukelig. På den annen side er den nettbaserte strukturen også en velsignelse: Nettbasert lagring reduserer behovet for å håndtere ørten minnepinner, og den sørger for at alt du trenger er tilgjengelig uansett hvor du er, så lenge du har ti...

 

I recently listened to an interview with Eliezer Yudkowsky on the Lex Fridman Show on YouTube. He claims that AI might turn against us and kill us. While his arguments are intriguing, I am not entirely convinced by his reasoning, particularly regarding his ideas on evolution (02:30:03 into the interview). It's possible that his written work is more nuanced, but in the interview, he seemed to present natural selection as the sole, albeit ineffective, force of evolution. This perspective seems somewhat simplistic. While it's true that preferred individuals are favored because they are adapted to their environment, what about the other kind of adaptation where intelligence controls preference? For millennia, humans have controlled the breeding of animals, thereby shaping their genetics. In my opinion, a cow is still a product of evolution, even though human intelligence plays a role in selecting the preferred individuals. Why? Because human intelligence is a product of natural sel...

Er jeg et offer for finurlig markedsføring fra Komplett? Jeg så at lesebrettet Onyx BOOX Nova Air C var en tusenlapp billigere med cover enn uten cover på komplett.no. Jeg måtte slå til!  Dette brettet har skjerm med e-blekk og viser bilder som om det var blekk på grått papir, dvs. det er basert på å reflektere lys i stedet for å lage sitt eget lys. Dermed kan du bruke brettet i sollys uten at synligheten reduseres.Tvert imot blir bildet bare bedre i solen. Fordelene er denne synligheten i sollys, at batteriet varer lenger enn med lysende skjermer, og at skjermen langt på vei oppleves som papir. Dette brettet har også en penn som kan brukes til å notere med, og akkurat det var en viktig grunn til at jeg kjøpte det.  En annen grunn er at skjermen har flere farger. Tidligere har jeg kun prøvd svart/hvitt-skjermer med e-blekk, slik som eldre modeller av Amazon Kindle. Dette brettet fra Onyx har visstnok 4096 farger, om enn nokså blasse. Siden jeg vil notere på brettet, er pe...

Det er knapt noen som vil hevde at dataene mine og dine er hundre prosent private hos skygigantene. Jeg har brukt utallige timer på å sette opp egne filsørvere for nettopp å unngå f.eks. Microsoft OneDrive og Google Drive.* I tillegg har jeg vært gjenstridig med å gi tillatelser til programvare og selskaper med suspekt personvernpolitikk.      I det siste har jeg gått over til å bruke  Cryptomator , og det åpner for å kutte sørveren på kottet. Dataene blir kryptert lokalt på den enkelte mobilen eller maskinen, og skytjenesten lagrer kun krypterte data de ikke har nøkkelen til.       Samtidig har jeg benyttet anlendingen til å prøve ut Google-greiene igjen. (Hadde en runde for noen år siden.)  Så  nå gir jeg tillatelelser i hytt og vær til Google for å se hva slags godbiter som følger med i 2022. Jeg er temmelig imponert av YT Music som overgår Spotify i forslagene sine. Dette er naturligvis min subjektive oppfatning, men med unntak av en...

Min kjære OnePlus Nord bestod en test som har ødelagt flere av mobiltelefonene mine: toalettdykk. Lyden av mobiltelefon som faller med et klunk ned i doskålen er dessverre ikke noe nytt for meg, heller ikke den påfølgende følelsen av utilstrekkelighet og mismot. Hvorfor lærer man ikke? Eller noe har jeg lært, da, og det er at man av og til kan redde dassomobilen ved å:   1. skru den av, og ta ut batteriet hvis det er mulig 2. ta ut eventuelle SIM- og minnekort  3. legge den i en pose med tørr ris (ukokt 😁) 4. vente et døgn eller iallfall noen timer Risens evne til å trekke til seg vann er imponerende, og heldigvis var det bare snakk om vann ... denne gangen. OnePlus Nord er tydeligvis noe mer vannresistant enn de andre mobilene mine som har lidd samme skjebne. Den har ikke jack-inngang til hodetelefoner, og det medfølgende gummidekselet hjelper til med å holde vannet ute.  Det hadde vært en skikkelig nedtur om den hadde sagt takk for seg, for jeg har planer om ...

En av de store utfordringene med moderne datatjenester er alt det vi ofrer for bekvemmelighetens skyld.  Et av ofrene våre er personvernet, f.eks. når du bruker skytjenester som Google Drive eller Microsoft OneDrive. Det er så praktisk å sveve i skyen, men hvor private er dataene?  Med tanke på kriminelle er filene dine forholdsvis trygge oppe i skyene hvis du har sunne passord og bruker tofaktor-autentisering. Men hva med ansatte hos IT-gigantene? Hva med snokende myndigeter? Hvis du er som meg, gir det en god følelse av privatliv at dataene kun kan leses av ved hjelp av en privat krypteringsnøkkel. Da må dataene dine krypteres før de lastes opp til f.eks. Google Drive eller OneDrive, og så må de dekrypteres på din maskin når du laster dem ned igjen. Det finnes en haug med verktøy for å oppnå dette. Jeg var ute etter en løsning der jeg kunne arbeide mot skyfilene i f.eks. Word eller OpenOffice, og fra flere ulike Windows-PCer, eventuelt fra Android- og ChromeOS-enheter. Et an...

Vil linuxnerden i meg lide en spasmatisk død hvis jeg skifter til Googles operativsystem Chrome OS? .. på laptopfronten? Jeg kjøpte en billig Acer Chromebook for å teste ut hva operativsystemet kunne levere. Siden jeg ikke tåler lyden av vifter, måtte jeg lete litt for å finne kombinasjonen x86 og passiv kjøling. Jeg valgte folkevognen Acer Chromebook 314 med 14" skjerm, for ca. 4k (i desember 2021) med 8GB RAM, 128 GB lagring. Prosessoren er en Intel® Pentium® Silver N5030-prossesor, fire kjerner på 1.1 Ghz. Jeg var skeptisk til prosessoren, og samtidig litt betrygget: Den bør åpenbart klare seg fint uten vifte. Nei, altså, Bernaard er overtydd, eller hva det nå heter. Chromeboken er rask i vendingen, og operativsystemet fungerer utmerket så langt. Integrasjonen med telefonen er kjekk. Nerden i meg får alt han kan ønske seg med det integrerte linuxmiljøet. Gimp er inne på 1-2-3, og terminalen gir meg tilgang til alle herligheter i hjemmenettverket. Min bruk er skriving, litt regn...

En gang for noen år siden ble jeg rammet av plutselig panikk. Jeg så hvordan CRT-monitorene sluknet én etter én. Commodore 128 har to videochipper og to skjermutganger. Den ene er som på Commodore 64 med kompositt og s-video (40 tegn i bredden), den andre er en slags digital RGB (80 tegn i bredden). Det er kun den sistnevnte som er problematisk dersom man ikke har en original monitor. Jeg har vært innom en del løsninger som har fungert mer eller mindre greit,men løsningene vil for det meste innebære at man trenger en dings som oversetter de gamle signalene til slikt som kan brukes via SCART- eller VGA-innganger Etter noen studier kjøpte jeg et kort som heter "BIT-C-128" ( lenke ) og en såkalt "Gonbes upscaler" og resultater var ... ustabilt bilde med blinkende piksler, antakelig pga. skaleringen. Den beste løsningen for meg var å bruke BIT-C-128 og kople direkte til SCART (uten Gonbes upscaler). Dette gav meg relativt klart bilde og ingen blinkende eller krælende ...

Ruterne i hjemmet er viktige. De fleste har en boks som styrer trafikken mellom Internett og hjemmenett. Den samme boksen vil i de fleste tilfeller kontrollere hjemmenettverket og levere trådløst nett. Alt som foregår på nettet går gjennom ruteren, og for at dette skal fungere, må ruteren kjøre programvare som sender nettverkspakkene dit de skal. Når oppsettet er slik, vil ruteren oftest komme fra nettleverandøren, som også oppdaterer ruterens programvare automatisk. Oppdatering er viktig fordi alt nærvær på Internett innebærer en risiko for angrep av ulike slag. Du stoler på at leverandøren tar vare på sikkerheten ved å oppdatere ruterens programvare (fastvare eller eng. firmware). En del av dette ansvaret er å sikre at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie, eller at en eller annen tredjepart kan overvåke trafikken din. Hvis du stoler på nettleverandøren, er ikke dette et problem. Men… Det er ikke uvanlig at vi bygger ut nettet med flere trådløse tilgangspunkter (som også er rute...

Jeg kjøpte en maskin jeg har lite greie på, en MZ-721, registrert som CBMS-13/20. Den booter inn i "Monitor" og ser ut til å loade spill fra kassett, men starter ikke spillene. Kassettspilleren ville ikke trekke båndet da jeg først prøvde den. Jeg måtte spole litt frem og tilbake uten kassett før den klarte å trekke båndet. Maskinen er sjelden, lansert i 1982, og den havnet dermed i skyggen av Commodore 64. Prisen var det mangedobbelte av det en C64 kostet, og med stusselig grafikk og lyd, hjelper det lite med en raskere prosessor. Likevel, en ganske artig maskin!

 En Commodore 64 G jeg kjøpte fra Tyskland i 2015. Registrert som CBMS-11/20. Serienummer: DA4 142855 (Made in W.-Germany). Tastaturet er renset og avgulnet. Det er satt kjøleribber på chippene. Ellers ingen reperasjon/endringer.

Brødboksen CBMS-10/20 var i visuelt ypperlig stand da jeg fikk den i gave. Men det var noe rusk med den i lasting og kjøring av programmer, og for å gjøre en lang historie kort: Jeg klarte ikke fikse det originale hovedkortet (ASSY 250407, rev. A), men jeg satte inn et annet hovedkort i utsøkt stand som jeg hadde til overs av typen ASSY 250469, PCB 252311 rev. A (C64e). Det innebærer at denne brødboksen nå har en SID 8580-chip, ikke 6581. Jeg har ikke byttet de få elektrolytiske kondensatorene som er der, for kortet bærer ingen preg av å behøve utskiftninger. Det var ingen problem å montere hoevdkortet i brødbokskabinett, og jeg satt kjøleribber på alle relevante chipper.

Jeg har surret en del med alle Commodore-maskinene mine, og mange er fortsatt ikke registrert ordentlig. Den som er min favoritt av 64-ene mine med originalt hovedkort, altså favoritt i bruk, er CBMS-09/20. Den har jeg brukt mye og lenge, og jeg måtte faktisk åpne den for å finne ut av hovedkort og tilstand. Heldigvis var kondenstorer byttet og alt i ganske knusprig tilstand. Litt sånn brødboksaktig hovedkort, dette her. ;) På tide å få den inn på maskinlisten min.

 Jeg fikk TheC64 i posten for en uke siden, og her er inntrykkene mine så langt. Generelt er jeg imponert over hvor lik den er den ekte brødboksen. Også innpakkingen har klar referanse til originalen, om enn med en viss grad av "branding": Det er riktignok ikke noen isoporblokk inni her, som det var i gamle dager, men det hele er pent og pyntelig pakket og med plastdeksel over varene: Da jeg åpnet opp og tok maskinen ut, oppdaget jeg at [SHIFT LOCK] ikke er mekanisk. Tasten blir ikke stående nede når du trykker på den. Man ser jo også at Commodore-logoen mangler fra [C=]-tasten. Likevel, TheC64 er botimot kliss lik originalen: Nå har jeg testet TheC64 noen dager, og den er lett å sette opp og bruke. Den har 4 USB-innganger, og man kan stikke inn en minnepinne med kopier av spill og programmer. Vi er ikke begrenset til de 64 spillene som er forhåndsinnstallerte i "Carousel mode". Så langt har maskinen kjørt de spillene jeg har lagt inn (CRT, D64 eller D81), og den ha...

Today, I recieved a parcel from Electroware, located in Poland. These guys have seen the market for new power supplies to the old Commodore computers. Everybody knows that the original PSU bricks will fail some day, and may burn the precious MOS chips to kingdom come. Hence, many of us have made our own PSUs, or even bought one of the legendary PSUs made by Ray Carlsen. However, Electroware produces PSUs thar are less expensive and have recieved mostly positive reviews. I am tired of making my own PSUs, but I do not want to sell any Commodore machines with original PSUs only. It is plain stupidity to depend on those old C64 PSU bricks. The original C128 PSU has better records and may be safer. Anyway, I ordered one C128 PSU and one C64 PSU from Electroware, hoping I hade made my last PSU for my many Commodre machines. The shipping was swift and the packaging excellent: The only strange thing was that the C64 PSU had a serial number printed on a label (see picture above), while no such ...

Jeg fikk nettopp en gammer server av typen DECstation 3100 , med MIPS-prosessor (32-bits). Den kjørte operativsystemet ULTRIX, en unixvariant. Dette er maskiner jeg kan lite om, men har nettopp åpnet opp en som har stått i en kjeller i lang tid. Her er bildene, som jeg primært tar for å få ting skrudd sammen igjen på en anstendig måte. Kabinettet var av høy kvalitet og lett å åpne. Hovedkortet kom lett ut og er nå renset med trykkluft. Jeg fryktet lekkende klokkebatteri på hovedkortet, men som en kan se på noen av bildene, har denne maskinen batteri separat fra hovedkortet. Den ser ut til å være i god stand, selv om SCSI-disken antakelig sliter. Det vil vise seg. Det neste på programmet er å åpne og rense PSU-en, deretter måle at den gir den spenningen den skal. Kabinettet av SCSI-disken på egen etasje SCSI-disk PSU Hovedkort RAM Batteri Kabel fra PSU Kabel til batterier Underside Hovedkort Etter trykkluftrensing